globe

Høy Kvalitet - Lav Pris

 

Merverdiavgift på tolke- og oversettertjenester

Artikkel, 6. mars 2002
 

 

Brev fra Skattedirektoratet til fylkesskattekontorene, 22. februar 2002.

I forbindelse med merverdiavgiftsreformen har Skattedirektoratet mottatt flere henvendelser fra fylkesskattekontorer, næringsdrivende og offentlige etater om avgiftsforholdene for tolke- og oversettertjenester. Tolke- og oversettertjenester ble i utgangspunktet avgiftspliktige fra 1. juli 2001 i henhold til hovedregelen om at det skal betales avgift ved omsetning av alle tjenester. I merverdiavgiftsloven § 5 b er det imidlertid gjort unntak fra avgiftsplikten for en rekke nærmere oppregnede tjenestekategorier. Nevnte henvendelser har i hovedsak omhandlet hvorvidt tolke- og oversettertjenester kan anses avgiftsunntatt p.g.a. at omsetningen finner sted i nær tilknytning til slike unntatte tjenestekategorier. I forarbeidene til reformen er disse problemstillingene ikke omtalt.

Helsetjenester:
I Finansdepartementets forskrift nr. 119 om avgrensing av merverdiavgiftsunntaket for omsetning av helsetjenester § 2 nr. 2 heter det blant annet at unntaket for helsetjenester omfatter tjenester som omfattes av folketrygdloven kapittel 10. I dette kapitlets § 10-7 er tolkehjelp tatt med som stønadsberettiget tjeneste. I departementets merknader til forskrift nr. 119 § 2 heter det blant annet: "Lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde omfattes også av unntaket. Også andre tolketjenester som benyttes i helsetjenesten er omfattet av unntaket. Slike tolketjenester vil være en nødvendig forutsetning for å kunne yte forsvarlig hjelp og må da anses som en integrert del av helsetjenesten".

Siden slike tolketjenester er avgiftsunntatt i forskriften § 2 som en integrert del av helsetjenesten, vil vilkåret for avgiftsunntak i forskriften § 3 (jf. lovens § 5 b annet ledd) om at leveringen av "andre tjenester" må skje fra den som yter helsetjenesten, ikke gjelde for tolkehjelp i helsetjenesten.

Sosiale tjenester:
Finansdepartementets forskrift nr. 118 om avgrensing av merverdiavgiftsunntaket for omsetning av sosiale tjenester § 2 første ledd nr. 1 og 2 fastsetter avgiftsunntak for omsorgs- og hjelpetjenester som omfattes av sosialtjenesteloven. I departementets merknader til § 2 første ledd heter det blant annet: "Sosialtjenesteloven § 4-3 pålegger kommunen å ha bestemte tjenester, jf. lovens § 4-2. Det er de mest sentrale kategorier sosiale tjenester som er lovfestet i § 4-2. For å ivareta de oppgaver som følger av sosialtjenesteloven, vil mange kommuner i tillegg tilby andre tjenester og serviceordninger som er tilpasset brukernes behov. Det er ikke gitt minstenormer når det gjelder innhold og omfang av de lovfestede sosiale tjenestene. Hvilke typer tjenester som den enkelte kommune tilbyr som en sosial tjeneste vil dermed variere. Det er imidlertid en forutsetning at tjenestene gis på sosialt grunnlag. Omfanget og type tjenester som hjelpen omfatter vil derfor bero på en konkret tolking av tildelingsvedtaket fra kommunen".

Dersom en kommune har fattet vedtak om å tildele tolke- eller oversetterhjelp på sosialt grunnlag med hjemmel i sosialtjenesteloven, antar vi under henvisning til forannevnte merknader at slike tjenester vil være unntatt fra avgiftsplikt. Unntaket vil være hjemlet i forskrift nr. 118 § 2 første ledd, og vilkåret for avgiftsunntak i paragrafens annet ledd (jf. lovens § 5 b annet ledd) om at "andre tjenester" må omsettes fra institusjonen m.v., gjelder derfor ikke for slike tjenester, jf. til sammenligning tilsvarende for helsetjenester ovenfor.

Tolking for asylsøkere på asylmottak m.m. vil i utgangspunktet være en avgiftspliktig tjeneste såfremt kommunen ikke har tildelt tolkehjelp på sosialt grunnlag.

Finansdepartementet har i brev av 14. januar 2002 til Utlendingsdirektoratet avslått UDI’s søknad om generelt fritak for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 70 for tolke- og oversettertjenester.

Undervisningstjenester:
Omsetning av undervisningstjenester er unntatt fra avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 3. Unntaket omfatter også, ifølge § 5 b annet ledd, andre tjenester og varer som institusjonen m.v. omsetter som et naturlig ledd i ytelsen av undervisningstjenesten.

Tolketjenester som inngår i et undervisningstilbud, for eksempel i regi av skoleverket, antas omfattet av § 5 b annet ledd. I slike sammenhenger vil tolken nærmest ha en funksjon som hjelpelærer.

Kultur og underholdning:
I henhold til merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav a) vil omsetning fra opphavsmannen ved egen utnyttelse av opphavsrett til egne litterære og kunstneriske verk falle utenfor lovens område.

Bestemmelsen må sees i sammenheng med åndsverkloven vedrørende hvilke verk som kan omsettes uten beregning av merverdiavgift. I åndsverkloven § 1 blir det foretatt en oppregning av hvilke verk som kan anses å nyte beskyttelse etter loven. Dette gjelder eksempelvis skrifter av alle slag, sceneverk, musikkverk m.v. I tillegg vil også oversettelse av slike verk være vernet.

Normalt følger oversettelsen hovedverkets status. Dersom teksten som oversettes er et verk i åndsverklovens forstand, vil også oversettelsen være et åndsverk som oversetteren har opphavsrett til.

En oversettelse trenger ikke være materialisert for å falle inn under unntaket i merverdiavgiftsloven. En tolks oversettelse av eksempelvis en stand-up forestilling, oversettelse av en forfatter som leser fra boken sin eller oversettelse av en forelesning kan således være gjenstand for opphavsrett. Det forutsettes dog at hovedverket oppfyller kravet til verkshøyde.

 

Kilde: Skatteetaten